I dag varer utdanningen åtte semestre og det tilbys kun heltidsstudier. Etter avsluttende eksamen får studentene en bachelorgrad. I løpet av studiet gjennomgås både generelle filologiske, teoretiske emner og teoretiske og praktiske fag som er tett knyttet til språk, kultur og litteratur i Norden. Undervisningen ledes av bulgarske lektorer som er godt kvalifisert, så vel som gjesteforelesere fra de respektive landene. Svenska institutet i Stockholm og Senter for internasjonalisering av utdanning i Oslo sender regelmessig gjesteforelesere. Dette har stor betydnig for opplæringsprossessen innenfor dette feltet.

Studieplanen inkluderer intensiv og dyptgående opplæring i to eller flere skandinaviske språk fra nybegynnernivå. Det arbeides hovedsakelig i Universitetets språklaboratorier. Opplæringen er delt i forskjellige elementer - grammatikk, leksikologi, oversettelse, samtale, fonetikk osv. - som skaper vaner og kunnskaper innenfor forskjellige felter i språklig kommunikasjon. På hovedspråkene - norsk og svensk - holdes forelesninger og øvelser i fonetikk, fonologi, morfologi og leksikologi, syntaks, orddanning og stilistikk. Fra og med det fjerde semesteret får studentene undervisning i det andre skandinaviske språket (dansk , norsk eller svensk etter valg). I studieplanen inngår også et teoretisk kurs i islandsk, samt valgfrie kurser i finsk språk og kultur.

Undervisningen i nordisk litteraturhistorie har som mål å presentere utviklingen av den nordiske litteraturen i en europeisk litteraturhistorisk kontekst. Det studeres idéhistoriske og kulturhistoriske bevegelser og tendenser, viktige forfattere fra de respektive land og deres hovedverk.

Undervisningen i landkunnskap inkluderer ett generelt og flere spesialiserte kurs. Gjennom disse blir studentene kjent med historie, kultur, tradisjoner og samtid i de forskjellige nordiske land og deres plass i Europa og verden.

Ved siden av obligatoriske fag inneholder undervisningsplanen også mange valgfag som har som mål å gjøre studentene kjent med spesifikke litterære, kulturologiske og lingvistiske problem. Blant disse kan nevnes for eksempel spesialkurs om nordisk mytologi, om praktiske problem ved oversettelse fra nordiske språk, om H.C. Andersens forfatterskap, om Henrik Ibsen og August Strindbergs drama, om Knut Hamsuns romaner osv.

De nordiske landene tilbyr hvert år forskjellige stipend for opphold ved nordiske utdanningsinstitusjoner. De omfatter perioder fra noen få uker til spesialisering i 3, 4 eller 9 måneder.

Opptak av bulgarske studenter til skandinavistikkfaget gjennomføres i samsvar med Universitetet i Sofia «St Kliment Ohridski»s opptaksregler. Utdanningen i skandinavistikk avsluttes med at studentene får en bachelorgrad. Opptaket foregår ved opptaksprøver i engelsk eller tysk (fritt valg). Opptaksvilkår, nødvendige dokumenter, gjennomføring og vurdering av prøvene samt klassering og innskrivning av nye studenter skjer i henhold til universitetets regelverk. Hvert år begynner minst 15 ungdommer på skandinavistikkfaget, og ikke sjelden også noen fra Makedonia. Ifølge data fra Republikken Bulgarias Utdanningsministerium gjengitt i media, er deres resultater på opptaksprøvene blant de beste sammenliknet med alle studenter som søker opptak ved universitetet og tilsvarer resultatene til de som søker på fag som molekylærbiologi, statsvitenskap og japansk.

Utdanningen i skandinavistikkfaget er rettet mot å lære opp spesialister med store muligheter til realisering innen kultur-, vitenskaps- og samfunnssektoren, som lærere i videregående skoler og universiteter eller som oversettere. I tillegg finner de som har studert skandinavistikk ofte arbeid innen områder som internasjonale forbindelser og turisme, i offentlige institusjoner, ambassader og konsulater i Bulgaria og i utlandet, i massemediene, i redaksjoner, i forlag og også i statlige og private firmaer.

Bachelorgraden gir muligheter til videre studier i et masterprogram og senere doktorandplass. I de siste årene har faget skandinavistikk hatt doktorgradsstudenter i svensk, norsk, dansk og islandsk, i skandinavisk språkhistorie og i litteraturhistorie. Fra studieåret 2004/2005 har Instituttet for germanistikk og skandinavistikk også hatt masterprogrammet "Nordistikk", som er egnet for alle studenter med bachelorgrad uansett fag. Gjennom tre semester tilegner studentene seg kunnskaper om Nordens historie, samfunn, økonomi, kultur og folkelynne. En viktig del av utdannelsen er studiet av et valgfritt nordisk språk. Fra 2012 tilbyr universitetet også et masterprogram i skandinavistikk (Språk, kultur og oversettelse), beregnet for studenter som har sin bachelorgrad i dette faget.

De aktuelle timeplanene er utlagt her.